Oppdatert
Alderspensjonen fra folketrygden følger to trinn. Først opptjeningen: en fast prosent av all pensjonsgivende inntekt legges til pensjonsbeholdningen hvert år, opp til et inntektstak, og beholdningen reguleres årlig med lønnsveksten. Deretter uttaket: beholdningen deles på et delingstall som avhenger av alderen ved uttak og av forventet levealder for årskullet, slik at tidlig uttak gir lavere årlig pensjon for resten av livet og utsatt uttak gir høyere. Denne kalkulatoren viser begge trinn og hva ett eller to års utsettelse betyr. Den regner ikke med garantipensjon for dem med lav opptjening, ikke med opptjening fra omsorgsarbeid, og ikke med levealdersjusteringen for framtidige årskull, som fastsettes senere. Den faktiske opptjeningen står i oversikten fra NAV. Den faktiske opptjeningen står i oversikten fra NAV, som viser pensjonsbeholdningen år for år og er det eneste grunnlaget for et faktisk krav om pensjon.
Pensjonskalkulator Folketrygden Norge
Beregn din norske Folketrygden-pensjon: inntektspensjon (inntektsbasert pensjon) og garantipensjon (garantert minstepensjon).
Din situasjon
Sammendrag
Du vil motta netto
32 134 kr
per måned som pensjonist
I dag tjener du
32 500 kr
netto per måned
Inntektstap
-366 kr
per måned
Konkret: Av din bruttoinntekt på 600 000 kr/år (50 000 kr/mnd), betaler du ca. 4 100 kr/mnd i trygdeavgift (arbeidstakerandel: 8,2%). Arbeidsgiver betaler også arbeidsgiveravgift.
Ved 67 år, med et delingstall på 19,62, vil du motta 32 134 kr netto/mnd, tilsvarende 99% av din nåværende nettoinntekt. Du vil tape 366 kr/mnd sammenlignet med i dag.
Brutto pensjon / mnd
41 198 kr
Kompensasjonsgrad: 82%
Inntektspensjon
41 198 kr
Inntektsbasert pensjon
Garantipensjon
0 kr
Garantert minstepensjon
Delingstall
19,62
Pensjonsalder: 67 år
Sammensetning av din pensjon
Kumulative pensjonsutbetalinger
Vanlige spørsmål
Hvor mye folketrygd får jeg ved 67 år?
Hva er garantipensjon og hvem får det?
Kan jeg ta ut pensjon og fortsette å jobbe?
Hva skjer hvis jeg tar ut pensjon tidlig ved 62 år?
Hvordan påvirker utenlandsopphold min pensjon?
Simulateurs associés
Forstå den norske folketrygden
Folketrygden (norsk trygdesystem)
Folketrygden er det norske trygdesystemet, administrert av NAV (Arbeids- og velferdsetaten). Det dekker hele den bosatte befolkningen og utgjør den første pilaren i pensjonssystemet.
- Inntektspensjon: Pensjon proporsjonalt med opptjente inntekter gjennom hele karrieren (18,1% av pensjonsgivende inntekt)
- Garantipensjon: Garantert minstepensjon for bosatte med minst 3 års botid, full etter 40 år
- Delingstall: Divisor basert på forventet levealder for ditt fødselskull
- Regulering: Pensjonene reguleres med gjennomsnittet av lønns- og prisveksten
Inntektspensjon (inntektsbasert pensjon)
Inntektspensjon er hoveddelen av den norske pensjonen. Den beregnes ut fra din pensjonsbeholdning (opptjent pensjonskapital).
Opptjeningssats
18,1%
av pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 G
Inntektstak (7,1 G)
842 202 kr/år
Redusert sats til 1/3 mellom 7,1 G og 12 G
- Inntekt opp til 7,1 G (842 202 kr): opptjening med 18,1%
- Inntekt mellom 7,1 G og 12 G (1 423 440 kr): opptjening med 6,03% (1/3 av 18,1%)
- Inntekt over 12 G: ingen opptjening av rettigheter
- Pensjonsbeholdningen reguleres årlig i takt med lønnsveksten
Garantipensjon (minstepensjon)
Garantipensjon sikrer en minsteinntekt for norske pensjonister, og erstattet den gamle minstepensjonen etter reformen i 2011.
Fullt beløp (enslig)
253 787 kr/år
21 149 kr/mnd med 40 års botid
Vilkår
3 til 40 år
Minimum 3 års botid i Norge
- Forholdsmessig beregning: Beløpet er proporsjonalt med antall års botid (minimum 3 år, fullt ved 40 år)
- Behovsprøvd: Garantipensjonen reduseres med 80% av inntektspensjonen
- Differensierte satser: Beløpet varierer etter sivilstand (enslig, par, ektefelle med pensjon)
- Regulering: Reguleres årlig med gjennomsnittet av lønns-/prisvekst, fratrukket 0,75%
Delingstall (levealdersjustering)
Delingstallet er en nøkkelmekanisme fra reformen i 2011. Det justerer pensjonen automatisk basert på forventet levealder for ditt fødselskull.
Årlig pensjon = Pensjonsbeholdning / Delingstall
- Jo høyere forventet levealder, desto høyere delingstall, og desto lavere månedlig pensjon
- Sen avgang: Delingstallet synker, noe som øker den månedlige pensjonen
- Tidlig avgang: Delingstallet øker fordi pensjonen utbetales over lengre tid
- Endelig fastsettelse: Delingstallet fastsettes ved 67 år for hvert fødselskull, basert på dødelighetsstatistikk
Eksempel: For en person født i 1963 som går av ved 67 år, er delingstallet ca. 16,94. Hvis vedkommende går av ved 70 år, synker det til ca. 15, noe som øker pensjonen med over 12%.
Grunnbeløpet (G) og dets rolle
Grunnbeløpet (G) er basisbeløpet i det norske trygdesystemet. Det brukes som referanse for beregning av en rekke ytelser.
Grunnbeløpet 2026
136 549 kr
Justeres hvert år 1. mai av Stortinget
- Inntektstak for opptjening: Pensjonsgivende inntekt er begrenset til 7,1 G (842 202 kr) for full opptjening
- OTP-terskel: Arbeidsgiver må tilby OTP for ansatte med inntekt over 1 G
- Trygdeytelser: Mange NAV-ytelser (sykepenger, dagpenger, uføretrygd) uttrykkes i multipler av G
- Årlig justering: G øker vanligvis med 3-5% per år, i takt med lønnsveksten
Nylige reformer (2011 og fremover)
Norge gjennomførte en omfattende pensjonsreform i 2011, med løpende justeringer:
- Pensjonsreformen (2011): Innføring av innskuddsbasert system (inntektspensjon) som erstattet det gamle ytelsesbaserte systemet. Opptjening av rettigheter fra 13 til 75 år (i stedet for de 20 beste årene). Innføring av delingstall og fleksibel pensjon.
- Fleksibel pensjon (62-75 år): Mulighet for å ta ut pensjon fra 62 år dersom opptjente rettigheter gir en pensjon høyere enn garantipensjonen. Sen avgang belønnes med et gunstigere delingstall.
- Kombinasjon av arbeid og pensjon: Siden 2011 er det mulig å motta pensjon samtidig som du fortsetter å arbeide, uten avkorting. Arbeidsinntekt gir fortsatt opptjening av pensjonsrettigheter.
- Endret regulering: Løpende pensjoner reguleres med lønnsveksten, fratrukket 0,75%. Denne mekanismen skal sikre systemets økonomiske bærekraft.
- Gradvis heving av pensjonsalderen: Det pågår diskusjoner om å heve normal pensjonsalder fra 67 til 70 år innen 2040-2050, i takt med økt forventet levealder.
Demografisk kontekst: Norge har en gunstigere situasjon enn de fleste europeiske land takket være Statens pensjonsfond utland (Government Pension Fund Global), verdens største statlige investeringsfond (ca. 16 000 milliarder NOK), som sikrer finansieringen av fremtidige pensjoner.